MONDAINE Helvetica
Hos en liten, lokal, uavhengig urmaker som meg er det helt avgjørende at alt jeg selger er skikkelige saker! Det er grunnen til at Mondaine har vært hos meg i noen år. Helvetica er nytt.
Den sveitsiske klokken med det særegne utseendet fra samtlige jernbanestasjoner i fjellandet. Sveitserne kan klokker, og de kan tog. Og togene går når de skal i Sveits. Det har seg sånn at Sveits svar på NSB eier fabrikken som produserer klokkene fra Mondaine. Tog-klokkene fra Mondaine finnes i et utall tenkelige variasjoner, og i 2014 tok de tak i fonten Helvetica.
Fonten er fra 1957 og er designet av Max Miedinger, med hjelp fra Eduard Hoffmann. Det er en elegant, lettlest font som vi kjenner som en av de mest brukte fontene helt siden starten. Den er en naturlig og populær font i alle datamaskiner.
Typografi er et yrke som er mye mer alvorlig truet enn urmakerfaget. Det finnes knapt typograf-stillinger, og kunnskapen som ligger i å kjenne fonter og grafisk utseende svinner. Det er trist og det kan føre til at visuelt støy i form av rotete bruk av tekst og fonter blir vanligere. En typograf kan alle regler om det gyldne snitt, og hvordan vi mennesker oppfatter skrift. Hvor mye luft som skal til, og ikke minst hvilke bokstavtyper eller fonter som passer sammen.
Mondaines utviklere hadde et skarpt fokus på typografiske tradisjoner da de utviklet klokkene sine. Du kan lese mer om klokkene og bakgrunnen på Mondaines hjemmesider.
Klokkene finnes i tre utgaver, Light, Regular og Bold, akkurat som i fonten.
Dette er elegante klokker av høy kvalitet, laget for daglig bruk. Vi har fylt godt opp i butikkvinduet. Du ser dem neste gang du er på Bjølsen 🙂
Tid – finnes tiden?
Det snakkes mye om tid i verkstedet vårt! Hva tilfang av arbeidsoppdrag angår, nyter vi gode tider. Det er ofte kø og trangt om plassen i vår lille enklave.
Noen har dårlig tid. Jeg forsøker av og til å foreslå at de har lite tid. Det låter ikke så ille som dårlig tid, og det signaliserer kanskje noe mer uskyld. Vi hadde masse tid i dag morges, men nå er mesteparten brukt opp, og vi må forte oss å få med resten. Dagen slutter snart, den går over i natt, igjen. Og igjen.
Tid er er vagt begrep, og ofte går tiden fort. Noen ganger går den sakte også, men jeg opplever at mange mener den går for fort. Det er særlig voksne mennesker. Barn kan ikke vokse fort nok, virker det som, ofte. Men det at tiden raser av sted, er ikke det litt dumt? Betyr ikke det egentlig at tiden er pakket for tett, og det er ikke plass til å tenke og oppleve at tiden er der? Tid passerer, den kommer og den går, men den er jo der hele tiden enten vi vil eller ei. Om vi tenker på tiden, eller om vi lar den gå av seg selv, er det samme.
Uansett vil tiden opphøre for oss alle, før eller siden. Jeg lurer på hvor mange klokker jeg skal reparere. Hvor mye mer skal jeg lære om klokker og urverk før det ikke er mer tid? Derfor er jeg opptatt av tiden, og vite at tiden ER. Bevissthet heter det. Selv om konsentrasjonen ikke alltid er tilstede, forsøker jeg å hente inn bevisstheten. På den måten synes jeg at tiden er med meg.
Min tid som urmaker med svennebrev har begynt, og mesterbrevet er under planlegging. Gode tider venter!
Portrett av Erik i D2
Fredag 10. juni sto artikkelen på trykk. Journalist John-Arne Ø. Gundersen og fotograf Sigrid Bjorbekkmo tok turen bort og tilbrakte noen timer i verkstedet. Vi jobbet og folk kom og gikk.
John-Arne grep tak i enkelte kunders historier og formidler fint hvordan miljøet er i det lille verkstedet.
FOTO: Sigrid Bjorbekkmo